For tidlig utløsning (prematur ejakulasjon) har til nylig vært en lite forstått tilstand som påvirker opptil 30% av alle menn, og regnes som den vanligste seksuelle lidelsen hos menn. De siste tiårene har det vært et økt fokus på seksuelle dysfunksjoner, som har ført til mer og bedre forskning og kompetanse på tilstanden, i tillegg til bedre medisinsk behandling. Selektiv serotonin reopptaks inhibitor (hemmer) (SSRI) er første valg i behandling av denne tilstanden. Paroksetin anses å gi den beste behandlingseffekten ved for tidlig utløsning, men er forbundet med signifikante bivirkninger.

Utfordringen har vært å bestemme en klar definisjon og klassifisering av hva som er for tidlig utløsning. Hva som oppfattes som en “normal utløsningstid” varier i ulike kulturer og miljøer. En entydig definisjon finnes fremdeles ikke, og definisjonen under fra 2008 har helt klart både begrensninger og mangler, og rommer kun vaginal penetrasjon og ikke andre seksuelle aktiviteter, eller der for tidlig utløsning kun skjer noen ganger, men ikke alltid.

• Ejakulasjon (utløsning) som alltid eller nesten alltid oppstår før eller innen ca. 1 minutt med vaginal penetrasjon eller en klinisk signifikant og klar reduksjon i latenstid ofte på ca. 3 minutter eller mindre.
• Manglende evne til å forsinke utløsning på alle eller nesten alle vaginale penitrasjoner.

Tidligere har for tidlig utløsning blitt antatt å kun ha en psykologisk årsak, men nyere forståelse visere at det kan være flere fysiske årsaker til denne tilstanden. Mulige medisinske årsaker til for tidlig utløsning kan blant annet være diabetes, nevrologiske tilstander som multippel sklerose (MS), prostatasykdom, hormonforstyrrelser, medikamenter, narkotikabruk og overdreven alkoholforbruk (les mer på NHI sine sider).

Flere studier har vist at seksuelle dysfunksjoner kan gi større psykologiske problemer og ha en mer alvorlig påvirkning enn tidligere antatt som for eksempel å føre til redusert selvtillit, selvfølelse og følelse av maskulinitet, økt depresjon, sinne og redusert livskvalitet (Sadovsky, 2003; Fisher et al., 2005; Smith, Breyer og Shindel, 2011). Det kan også ha en negativ innvirkning på et forhold både for mannen og deres partner, og kan føre til at single menn unngår å etablere et nytt forhold (Sadovsky, 2003; Tomlinson and Wright, 2004; Rosen et al., 2016 ).

Akupunkturforskning og prematur ejakulasjon
Akupunktur antas å stimulere nervesystemet og ved dette påvirke utskillelsen av ulike nevrokjemiske molekyler. Disse biokjemiske endringene påvirker hjernen og kroppens homeostatiske mekanismer, og fører til fysisk og følelsesmessig velvære.

En systematisk gjennomgang av Tsai et al. (2014) så på ereksjonssvikt og prematur ejakulasjon og behandling med akupunktur. Resultatene indikerer at akupunktur kan ha gunstige effekt på ereksjonssvikt og for tidlig utløsning. Forfatterene konkluderte med at det er nødvendig med flere randomiserte kontrollerte studier (RCT) for å validere en eventuell klinisk effekt.

En randomisert kontrollert studie av Sunay et al. (2011) undersøkte 90 seksuelt aktive menn med selvrappotert prematur ejakulasjon i alderen 28-50 år. Disse ble randomisert til enten medisinering (paroksetin), akupunktur eller sham (jukse)-akupunktur. Menn med andre seksuelle lidelser, som erektil dysfunksjon, kroniske psykiatriske eller systemiske sykdommer, alkohol eller rusmisbruk eller brukte medisiner ble utelukket fra undersøkelsen. Akupunkturgruppen fikk behandling to ganger i uken i fire uker, mens sham-gruppen fikk ikke-penetrerende nåler i de samme akupunkturpunktene. Medikamentgruppen fikk 20 mg paroksetin i en gang om dagen i 4 uker. Alle deltakerne ble bedt om å bruke et partnerholdt stoppeklokke og måle intravaginal utløsningstid (Intravaginal ejaculation latency time – IELT) over en 4-ukers periode, og ikke å bruke kondomer, penile bedøvelsesmidler eller sprayer.

Resultatene av prematur ejakulasjonsdiagnoseverktøy (Premature Ejaculation Diagnostic Tool – PEDT) var klart lavere etter behandling enn før i paroksetin og akupunkturgruppene. Det ble ikke funnet noen forskjell i sham-gruppen. Videre ble det funnet en signifikant økning i intravaginal utløsningstid (IELT) etter behandling i paroksetin og akupunkturgruppene. Utløsningsforsinkelsen etter behandling var klart høyere i paroksetin gruppen enn i akupunkturgruppen, men også klart høyere i akupunkturgruppen enn i sham-gruppen. Forfatterene sier i sin konkluksjon at selv om akupunktur er mindre effektiv enn daglig inntak av paroksetin hadde det en betydelig sterkere ejakulasjonsforsinkende effekt enn sham(jukse)behandling og kan være et behandlingsalternativ ved prematur ejakulasjon. Akupunktur gir dessuten ingen av de bivirkningene som medikamentet paroksin kan gi. Det er imidlertid behov for flere og større undersøkelser med lengre oppfølging for å oppnå mer pålitelige resultater.

Har du spørsmål, ta gjerne kontakt på telefon 926 95 134 eller ved å fylle ut kontaktskjemaet.